Spinalonga
Ja, denne øya er jo blitt veldig kjent etter at boken «Øya» kom ut og jeg har, som mange andre, lest boken og måtte se denne spesielle plassen.
For de som har lest "Øya" kan det være greit å vite at det er blitt laget en tv-serie basert på denne her i Hellas. Om interessen er der så kan DVD med norske tekst bestilles via denne Facebooksiden, eller ta kontakt på bodil@kreta-dream.com.
En viktig ting å ha i bakhodet er at «Øya» er en roman og ikke en virkelighet. Livet for de spedalske blir nok romatisert i boken og de som har lest den opplever nok dette.
Savnet, sorgen og smerten over å være isolert utenfor samfunnet er det ikke blitt lagt stor vekt på. Men, som sagt så er dette er en roman og forfatteren er selvfølgelig i sin fulle rett til å skrive historien slik.
Om en ønsker å vite mer vil jeg si at det er lurt å også lese den riktige historien.
Det er fullt mulig å ta turen til Spinalonga om bor i Apokoronas eller Chaniaområdet. Det er en lang, men flott tur.
Beregn ca. 2,5 timers kjøretur hver vei. Og legg iallefall inn (minst) 1 time til besøket på øya.
Ta deg tid til å se, kjenne og føle på stemningen. Sett deg ved sjøen og se til fastlandet, da kan en føle på smerten for dem som var blitt isolert fra sine familier.
Legg og inn tid til et måltid på Taverna Spinalonga i Plaka, der sitter du kan sitte og se rett ut på øyen.
Der ute satt nok en mamma, pappa, søster eller bror og savnet sine kjære uten å ha mulighet til å møte dem.
Her slipper du unna masse turister og du får den virkelige følelsen av så uendelig nært, men å så fjernt.
Jeg anbefaler ikke hoppe på turer fra Elounda eller Agios Nikolaos, disse er både mer turistifisert og koster mer og du bruker mye unødvendig tid på båtturen.
Kjør forbi og rett til Plaka. Det er jo også Plaka som er utganspunktet i boken. Parker og gå gjennom de trange gatene med de koselige små tavernaene.
Turen vi hadde ble tatt i juni og vi tuslet rundt på egenhånd. Det går helt fint. Du får med deg en oversikt over øyen og historien bak de ulike stedene.
Båtturen tok noen få minutter og kostet 10 euro inkl. inngansbillett. Organiserte turer er i sommersesongen. Du kan og ta turen utenom sesongen, du må bare få en lokal til å frakte deg over til øyen i båt, dette ordner tavernaen og det er helt ukomplisert.
Ta med dere vann (stor flaske) det er ikke å få kjøpt på øyen og rundturen blir veldig varm i solsteiken.
Les hele historien om øyen i linkene jeg har lagt ved, den er spennende.
Henviser spesielt til Victor Zorba sin side.
Bakgrunn
Historien om Spinalonga (offisielt navn Kalydon) går helt tilbake til det 9 århundre.
Arabiske (saraseniske) okkupanter inntok Kreta og ble værende i 138 år.
Ifølge historiske kilder var Spinalonga et tilfluktssted for de kristne som bygget en liten borg der.
Selve navnet Spinalonga er et veneziansk (italiensk) navn på øyen.
Opprinnelige var det greske navnet var «Stin Elounda» «til Elounda».
Venezianerene kunne ikke uttale dette, og brukte sitt eget språk «spina»(torn) «longa» (lang).
Dette er det første som historisk er skrevet om Spinalonga, men også videre i Kretas historie har øyen hatt stor betydning gjennom mange forskjellige epoker på Kreta.
I 1204 kom Venezianerene til Kreta. Selv om de kanskje totalt sett var mer vennligsinnede enn den senere Ottomanske okkupasjonen, var de likevel okkupanter.
Venezianerene bygde flere borger og fort rundt Kreta for å motstå spesielt angrep fra sjøen.
Den Venezianske kartografen Vincenzo Coronelli berettet at Spinalonga ikke alltid hadde vært en øy, men derimot var en del av halvøyen Spinalonga. Ifølge beretningen satte Venezianerene i 1526 igang med å grave en kanal som delte øyen fra halvøyen og derved fastlandet. Dette av rent militære årsaker for å gjøre øyen uinntakelig fra land.
Det er andre historiske kilder som beskiver at øyen ble skilt fra halvøyen under et jordskjelv. Uansett årsak så har øyen en gang vært landfast.
En viktig detalj vil en legge merke til om en studerer kart og beretninger over Spinalonga er at øyens navn er Kalydon, Spinalonga er halvøyen Kalydon er skilt fra.
Likevel, og spesielt etter boken «Øya», er Kalydon nå mer kjent som Spinalonga og det brukes derfor også her.
Byggingen av en forsterket borg på Spinalonga ble igangsatt i 1538, hovedsakelig initiert av økende trusler fra Det Ottomanske Rike, ved hærføreren Heyrettin Pasha, senere kjent som piraten Barbarossa.
Dette var det første forsøket fra Ottomanene på å okkupere Kreta, noe de ikke da klarte.
Plasseringen av fortet på Spinalonga var bestemt for å beskytte innseilingen til Elounda, som var havn for deler av den Venezianske flåten.
Oppbyggingen gikk i flere etapper og utvidelser, og holdt på helt frem til 1669 da Ottomanene på sitt andre forsøk lyktes i sitt forsett i å oppkupere Kreta.
Etter forhandlinger lyktes det Venezianerene i å beholde Spinalonga selvstendig i forhold til Ottomanene, en tilstand som varte til ut i det 17. århundre. Spinalonga ble slik et av tre festningsanlegg som ble på Venezianske hender selv om resten av Kreta var okkupert av Ottomanene. De øvrige to var Souda og Gramviousa.
Også mange ortodokse kretere søkte tilflukt i disse tre borgene for å slippe unna Ottomanene.
Den Ottomanske kommandanten General Kapudan Pasha ville ikke akseptere den avtalte selvstendigheten og igangsatte en full beleiring av Spinalonga som varte i flere år frem til 1715 da de siste Venezianerene gav opp og overlot øyen til Ottomanene.
Under den tyrkiske okkupasjonen var det en tyrkisk landsby på øyen med rundt tusen innbyggere.
Den tyrkiske øverstkommanderende for øst-Kreta hadde også sitt tilhold her, og ifølge historiske kilder ble deler av øyen benyttet som fengsel for greske motstandskjempere.
I 1889 oppnådde endelig Kreta sin uavhengighet fra tyrkerene, og store deler av den tyrkiske delen av befolkningen flyktet etterhvert tilbake til Tyrkia, spesielt av frykt for hevnaksjoner fra den kretiske, tidligere undertrykte, befolkningen.
I 1903 ble alle tyrkere som ikke allerede hadde forlatt Kreta pålagt å reise.
Den franske marinen hadde på dette tidspunkt base på Spinalonga, noe som gjorde at den tyrkiske befolkningen der følte seg såpass trygge at de nektet å forlate øyen på tross av pålegget om å reise.
På denne måten ble den tyrkiske «enklaven» på Spinalonga den siste på Kreta, og en torn i øyet på den Kretiske regjeringen.
Det ble gjort mange forsøk på å få tyrkerene til å forlate Spinalonga, men alle disse mislyktes.
I 1903 var det to områder i Heraklion og Iareptera som var bebodd av spedalske, «the Mesquinis», de fordømte. Det var ingen behandling for sykdommen på denne tiden, de spedalske var kjent som «the untouchables». Ikke bare pga smittefaren, men også fordi det ifølge det gamle testamentet var en straff fra Gud for syndige (3. mosebok kap 14).
Pga dette var det et behov for et fullstendig avskjermet område der de spedalske kunne være, og ettersom den tyrkiske befolkningen på Spinalonga var en «torn i øyet» for de greske myndighetene ble det vedtatt at de spedalske skulle flyttes fra de to landsbyene og til Spinalonga.
Tyrkerene fryktet de spedalske, og forlot Spinalonga da de spedalske kom.
Spinalonga besto som en leprakoloni frem til 1957 da den siste pasienten forlot øyen. Ingen nye pasienter ble sendt til øyen etter 1950 da sykdommen ble mulig å kurere medisinsk.
Fra 1970 har Spinalonga vært en turistattraksjon.
GPS: 35.175232 25.441647
