Klikk for stort bilde
Klikk for stort bilde
Klikk for stort bilde

Melidoni Grotten

 

 

Spesielt om en kjenner historien er denne vakre grotten et sted som vil gi deg gåsehud.

 

Dette er et sted med svært mye historie. Faktisk helt tilbake til sen-neolittisk tid, og ikke minst gresk mytologi.

 

I 1824 fant en av de største, og kanskje ikke så kjente, tragediene på Kreta sted her. Som i svært mange andre tilfeller involverte det den Tyrkiske okkupasjonsmakten, og det Kretiske opprøret mot disse.

 

I oktober 1823 flyktet innbyggere (340 kvinner og barn samt 30 bevæpnede menn) fra landsbyen Melidoni. Den tyrkiske kommandanden Hussein Beis var på vei til landsbyen med store hærstyrker.

Tilfluktstedet deres ble oppdaget av tyrkerene, som krevde at innbyggerene skulle overgi seg til okkupasjonsmakten. Landsbyboerene nektet å etterkomme ordren, og de tyrkiske soldatene omringet grotten og igangsatte en langvarig beleiring.

 

Etter flere forsøk på å innta grotten, bestemte Hussein Beis i januar 1824 at åpningen skulle fylles med brennbart materiale, trær og grener, og settes fyr på.

Alle i grotten døde av kullosforgiftning.

 

Grotten ble stående urørt frem til 1834, da den britiske «oppdageren» Robert Pashley fikk kontakt med den eneste overlevende fra landsbyen, Manolis Kirmizakis, og gikk inn i grotten sammen med ham. Der fant de levningene etter alle som omkom.

 

Idag er det en stor sarkofag sentralt midt i grotten som inneholder levningene til alle de døde. Dette monumentet er en viktig del av historien omkring den kretiske frigjøringskrigen fra Det Ottomanske Rike.

 

Et lite kapell er satt opp utenfor inngangen til grotten. Her minnes de døde hvert år.

 

Når en besøker grotten vil det første en legger merke til være den sotsvidde grotteinngangen. Nede i selve grotten står den store hvite sarkofagen med alle levningene. Det er et sterkt vitnesbyrd om den kretiske frigjøringskampen, og en kan ikke unngå å føle på kroppen det som skjedde her denne januardagen i 1824.

 

Selv før denne tragedien hadde grotten en spesiell plass i Kretisk historie.

 

Ifølge gresk mytologi var grotten hjemstedet til Talos. Talos var en gigantisk «bronsemann» som Zews skapte og gav til Kong Minos for å ta vare på gudinnen Europa. Talos bevoktet Kreta, og gikk daglig rundt øyen.

(Han trengte kun tre steg for å krysse Kreta).

 

Arkeologiske utgravninger har funnet spor etter mennesker helt fra sen-neolittisk tid (3200-2200 f.kr), og en dobbeløks i kobber fra Minoisk tid (2100-1800 f.kr).

 

I romertiden var grotten tempel for Hermes.

 

Klikk for Google Earth

GPS: 35.230017 24.444025